Romantikken og Henrik Wergelands rolle i denne perioden
Romantikken er betegnelsen på en slags tankestrømning som dominerte den europeiske kunsten og all slags intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Det er vanskelig å si når romantikken egentlig tok slutt, pågrunn av at den varte lenger innenfor enkelte kunstformer enn andre. Begrepet har sitt utspring av det franske ordet ”romance” som enkelt og greit blir oversatt som en fortelling på et romansk språk og knyttes gjerne opp imot ridderdiktningen på 1100-tallet. Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode som hadde sitt opphav i den tyske kulturkretsen som fantes for ca 200 år siden. Vi prater da gjerne om en slags høyromantikk, som hadde sitt utspring i den tyske byen Jena, og en relativt yngre romantikk, nasjonalromantikken, som hadde sitt opphav i byen Heidelberg i Tyskland.
Henrik Wergeland ble født 17. Juni i 1808 og var oppvokst på Eidsvoll. Mange mener i ettertid at han er en av Norges største lyrikere. På skolen studerte han teologi i 3 år, og debuterte i tillegg som dramatiker i løpet av disse årene.
Henrik ble ofte kritisert av folk han hadde rundt seg, spesielt Johan Sebastian Welhaven. Welhaven var den verste til å kritisere Wergeland, veldig mye fordi han ville være best og i tillegg fordi han mente veldig mye av Wergelands diktning skilte seg radikalt ut både i forhold til form og innhold fra det typiske norske romantiske diktningen, som Welhaven selv representerte. Dette kan skyldes at Wergeland brukte vesentlige faktorer fra den engelske romantikken som satte spor i tekstene hans, i motsetning til de fleste andre norske lyrikere på denne tiden som brukte den tyske romantikken som utgangspunkt i sin dikting. Innenfor et relativt trangt geografisk område der alle mer eller mindre kjente hverandre tvers gjennom og møttes daglig, var det at Wergeland og Welhaven ble store symbolfigurer for tidens viktigste kulturpolitiske debatter i Norge på 1830-tallet. Forholdene var ytterst provinsielle, hvor man hadde vanskeligheter for å skille mellom person og sak. Henrik Wergeland fikk i senere tid til å sette spor etter seg med sin diktning, i forhold til at flere lyrikere begynte å blande både den engelske og tyske romantikken sammen i diktingene sine.
Hvor befant Henrik Wergeland seg i denne epoken romantikken? Det er helt klart at Wergeland hadde et godt kjennskap til den engelske romantikken, spesielt i og med at han opptil flere ganger gjendiktet flere dikt skrevet av engelske romantikere, som blant annet Lord Byron og mange flere. Han hadde flere av de samme tankene bak diktningen sin som vi godt kan gjenkjenne i den engelske romantikken også. Vi finner likhetstrekk som blant annet bruken av naturmotiv, like rim, samme form og rytme. Han kombinerte rett og slett opplysningstidas ideer med en universalromantikk av grensesprengende karakter, som svarte til hans begravelse. Henrik Wergeland døde den 12. Juli i 1845.
